Historie Hydro-klubben
SAFE i Hydro ble stiftet høsten 1987 mens Oseberg A ble bygget på Stord. Hydros operatørvirksomhet var i startgropen. De aller fleste av de nyansatte kom fra Hydros landbaserte industri, noen kom fra andre selskaper og flere hadde arbeidet offshore tidligere.
Hydro var et selskap med lange tradisjoner som en LO-bastion hvor ansettelse og medlemskap nærmest var en del av den sosiale arv. Hydro ønsket å føre fagforeningstradisjonen videre på sokkelen. De ville strekke seg langt for å forhindre at nyansatte dannet en klubb i den frie og uavhengige organisasjonen OFS. Derfor ble en sentral Nopef-tillitsvalgt hentet over fjellet i etableringsfasen. Nopef ble gitt store ressurser for å kunne verve de nyansatte inn i direktørenes egen favorittorganisasjon. Heldigvis hadde en del av de nyansatte erfaring i fra offshore og var allerede medlemmer av OFS. De ville forsvare organisasjonsfriheten og ikke la seg «tvangsorganiseres». De slo seg sammen og dannet en egen klubb med et interimstyre.
Våren 1988 ble det første årsmøtet holdt. Klubben tok navnet HOAF – Hydro Offshore-Ansattes Forening, med Henrik Aakre som leder. Tariffavtalen med Hydro ble undertegnet omtrent samtidig, og HOAF fikk plass i BU og andre samarbeidsfora mellom bedrift og ansatte.
Medlemstallet holdt seg rundt 100 de første årene, selv om det etter hvert ble flere plattformer og flere offshoreansatte. Grunnen var at HOAF ble «isolert» i sin base på Oseberg A, mens Nopef med sin(e) heltidsansatte kunne fritt operere både i korridorene på Sandsli og i baren på Bergen Airport Hotell.
I 1992 ble klubbens nestleder Anne Brekne valgt til ny leder etter Henrik Aakre. Klubben skiftet da navn til OFS-klubben Hydro. Hydro ønsket ikke å gi klubbstyret større handlefrihet ved å få leder i en heltidsstilling. Det hjalp heller ikke at saken ble hevet opp på OFS/OLF-nivå.
Oddvar Karlsen ble leder i 1994 og først da gav Hydro oss en heltidsstilling på land. I 1996 gikk Oddvar Karlsen i bresjen for en sammenslåing mellom OFS-klubben og Nopef. Forslaget falt i første uravstemning med knappest mulig flertall. På denne tiden var det mye uro i OFS sentralt, dette påvirket nok også holdningen til enkelte medlemmer, men lojaliteten lå tross alt hos OFS og klubben bestod.
Oddvar Karlsen gikk over til Nopef så å si alene, og Henrik Aakre fungerte som leder i en ny periode. Etter årsmøte 1998 overtok Atle Hovstad ledervervet. Samme år kjøpte Hydro Heimdal fra ELF, det medførte at klubben fikk ca. 80 nye medlemmer. Oddvar Lea ble leder i 1999, og vi fikk dette år representasjon i Lokalt og Sentralt Samarbeidsråd i Hydro. Dette i samarbeid med de øvrige fagforeningene som står utenfor LO.
Da Equinor og Hydro delte SAGA mellom seg, var de OFS-organiserte i SAGA innom oss i Hydro et par års tid før de ble overtatt av Equinor.
I 2005 skiftet OFS navn til SAFE, Sammenslutningen Av Fagorganiserte i Energisektoren. Vår klubb ble da SAFE i Hydro. Klubben har et medlemstall på ca 190, og Oddvar Lea er fremdeles leder.
SAFE har nå blitt et forbund der ansatte på flere landanlegg har tilsluttet seg forbundet. Dette er tidligere medlemmer av YS-forbundet Parat/Prifoil og som er ansatt i Equinor og arbeider på Kårstø, Tjeldbergodden, Snøhvit på Melkøya samt Esso-ansatte som arbeider på raffineriet Slagentangen i Oslofjorden. Vi er ikke lenger en forbund som kun består av offshorearbeidere, men et samlingspunkt for alle energiarbeidere som vil ha innflytelse og utvikle sin egen organisasjon.
SAFE, et rettferdig arbeidsliv
Historie SaF
Equinoransattes Forening, SaF, ble stiftet i september 1976, 4 år etter Equinors inntreden på den norske oljearena. Selv om både navn og forening seinere ble knyttet til Equinor, var utgangspunktet faktisk ikke Equinor, men Statfjord A.
I 1976 ansatte Mobil Exploration Norway Inc. sine første operatører. Disse skulle følge fullføringen av plattformen ved Stord verft og gjøre den klar for drift før den ble slept ut til oljefeltet. Mobilarbeiderne hadde på det tidspunktet ingen fagforeningstilhørighet. Valget sto mellom foreningen Jord og Stein som den gang var det eneste alternativ for å organisere seg i LO, eller en såkalt husforening a la Ekofisk-komitèen.
De Statfjord/Mobil-ansatte foretrakk absolutt en organisasjonsmodell lik Ekofisk-komitèen. I midten av september var halvparten av de ansatte samlet på Stord, den andre halvparten på kurs i Kongsberg. I løpet av kvelden den 16.september ble det opprettet telefonkontakt mellom disse to gruppene. Dette resulterte i en ny forening som fikk navnet Statfjord-komitèen og et nyvalgt styre på fire personer. Kort tid etter skiftet foreningen navn til Statfjordarbeidernes Forening, SaF.
Tilsvarende foreninger ble etterhvert dannet av de ansatte i oljeselskap og andre bedrifter med virksomhet på norsk sokkel. Disse foreningene samlet seg i Oljearbeidernes Fellessammenslutning, OFS. OFS gikk seinere inn i Yrkesorganisasjonenes sentralforbund, YS.
I august 2005 ble SAFE opprettet på grunnlag av drøftelser som hadde vært ført av representanter for YS forbundene OFS, NOFU og PARAT som arbeidet i olje- og gassvirksomheten i Norge. I dag har SAFE i Equinor medlemmer både fra feltene på sokkelen, fra landanleggene Kårstø, Tjeldbergodden og Hammerfest og fra basene og kontorstedene i Stavanger og Bergen.