Arbeidsrettsaken er nå avsluttet og det forventes en forkynning av dommen 3.juli 2012. NHO stevnet YS/SAFE i denne saken noe som er meget uvanlig i arbeidslivet. I den opprinnelige stevningen var det de lokale avtalene på Kårstø som var påstanden, men i denne prosessen har NHO endret sin påstand til å gjelde alle som har arbeidstidsbilaget i sin overenskomst.
Dette på bakgrunn i at NHO i senere tid har funnet ut at saken har så store samfunnsmessige konsekvenser.
Eks om skiftgående på Kårstø og andre steder får medhold i at det kan tillates lokale særavtaler som går på kompensert
fritid i normalarbeidstiden, ville konsekvensene bli for store for det norske samfunnet at saken tilslutt dreide seg om hele det norske arbeidslivet.
Dette er en prinispiell viktig sak for NHO, og de ville aldri ha gitt tillatelse til å redusere normal arbeidstiden til mindre enn eks. 33,6 for helkontinuerlig skiftarbeid.
NHO baserer sine avtaler på tillit og har ikkje et system for å kunne sjekke om de underliggende avtaler er iht. hovedavtale/overenskomst.
Det fremkom i saken at hverken NHO eller OLF har systemer/rutiner som gjør det mulig å sjekke om avtaler er iht. overordnede avtale (oljeoverenskomst og hovedavtale).
NHO vil heller ikke kunne gi tillatelser til evt. stansprotkoller hvor arbeidstiden gikk ut over 33,6 timer.
NHO kan godkjenne avvik fra eksakt gulv/tak på 33,6 timer , men saksøker presiserte i retten at det kom de aldri til å gjøre.
Mao er det viljen til NHO det står på ikke myndigheten/kompetansen.
NHO benyttet også anledningen til å trekke frem flere ganger at LO/Industri Energi ikke har tatt partshjelp i denne saken eller krevd en uenighetsprotokoll.
Dette selv om de er underettet underveis i saken fra stevning av YS/SAFE ble sendt. Ut i fra dette påstod saksøker at LO/Industri Energi var enig med NHO om at
33,6 timer er «gulv og tak» og ikke kan forhandles på. Dvs. at det ikke er lov til å lokale avtaler som kan få det totale årstimetallet under 33,6 timer pr. uke.
Vi må berømme våre saksførere ,SAFE sin advokat Ellen Fjermestad-Svendsen og jurist Levard Olsen-Hagen for en god og konsis saksfremstilling.
Våre poeng i denne saken er blant annet at det har vært en aksept fra bedriftenes side når de selv har signert lokale avtaler.
Hele overenskomsten bygger på at de lokale avtalene skal fylle ut overenskomsten også på arbeidstid om den enkelte bedrift og fagforening blir enig.
SAFE viste også til NHO/OLF sin passivitet opp gjennom årene, og at de aldri har krevd i forhandlinger om å endre på overenskomsten. Når man heller ikke har system for å kunne
sjekke hva hver medlemsbedrifter lager av avtaler, men baserer dette på tillit underbygger dette etter SAFE sin mening våre argumenter.
SAFE mener også at man ikkje kan sammenligne Verkstedsoverenskomsten med vår oljeoverenskomst, da vår avtale er så spesiell og skiller seg klart ut fra andre avtaler.
Mens andre avtaler har tariffbestemmelser har ikke vår noe. Vår avtaler er kun en rammebestemmelse med den hensikt å kunne lage lokale avtaler på den enkelte bedrift for å
«fylle ut» rammeavtalen.
På nåværende tidspunkt er det umulig å si hvilken vei en dom vil gå. Det er arbeidsretten som har det endelige og siste ordet i denne rettsprosessen.
SAFE sentralt og lokalt mener likevel det var viktig å kjempe for medlemmenes opparbeide rettigheter når vi blir saksøkt.
Styret på Kårstø takker alle medlemmer for den massive støtte og utholdenhet som er vist i denne, til tider for alle meget tøffe og belastende sak.
Vi vil også takke alle våre støttespillere på SAFE huset og ellers våre SAFE venner rundt omkring i landet, som har stått på og jobbet og støttet oss i denne kampen.
Styret Kårstø