Nå er det kanskje på tide at Equinors konsernledelse og ledelsene på de lokale anleggene og installasjonene, setter “spare- toget» litt på pause. Og i lys av de siste dagers hendelser tar en kritisk gjennomgang av rasjonaliserings- og spare- kravene som kanskje litt ukritisk raser gjennom organisasjonen for tiden!
Hendelsen på Stureterminalen og brann og gasslekkasjene på sokkel. Mener jeg vil måtte kreve en ny kritisk gjennomgang av alle disse sparetiltakene, bemanningsreduksjonene og utsettelse av vedlikeholds oppgaver, som er det helt store fokuset for tiden og som en bruker LEAN prosessen på å forsøke å «rettferdiggjøre».

Det er derfor viktig å på nytt sette søkelyset på SINTEF A19782 rapporten  fra 2011 om «Rammebetingelser som bakenforliggende faktorer for ulykker».
Her viser rapporten at de bakenforliggende årsakene til Texas City, Piper Alpha og West Atlas/Montara ulykkene, var mye forårsaket av sparetilltak som gikk ut over sikkerhet, mangelfull kompetanse, beredskapsopplæring og kommunikasjon.

Kan også legge til at 25.09.1998 ble gassproduksjonsanlegget Esso Longford i Melbourne Australia, også var rammet av en eksplosjon der 2 arbeidere mistet livet og 8 alvorlig såret. Også på dette anlegget hadde det i tiden før, vært tøffe spare- og nedbemannings- perioder.
Her uttalte flere ansatte at dette var; «an accident waiting to happen».

Det er nettopp dette jeg mener vi nå også ser konturen av i vår industri og i Equinor. Når en på enkelte anlegg krever 20-30% innsparing på OPEX driftsmidler, samtidig som produksjonen går for fullt på enkelte anlegg som er 20 og 30år+ gamle. Så forteller det meg at en må rette spesiell kritisk oppmerksomhet rundt slike innsparinger.

Å si at vi har «sløst» og holdt på med mye som kun har «vært kjekt å ha» i de gode tidene, og at reduksjoner på 20-30% av driftskostnadene  ikke vil berøre sikkerheten! Vil etter min mening være litt for enkelt å hevde.

Konserledelsen krever innsparinger og forventer at lederne på de forskjellige anleggene og installasjonene lojalt følger opp, noe de også blir målt på.
Her bruker ledelsen en form for diskurs teknikk og som blir tilpasset hvert enkelt anlegg!
Typisk; «hvis vi ikke sparer nå, så vil ikke du eller din kollega ha jobb i morgen». Slik forsøker de å gi oss alle litt dårlig samvittighet og blokkere kritiske røster som måtte mene noe annet!

Selv om lederne i Equinor har krav på seg at det skal være «en sikker og pålitelig drift»! Så kan det virke som om begrepet etter hvert kun er blitt en «innledningstekst» som etter hvert automatisk blir limt inn, uten at en lenger reflekterer over hva det betyr.

Jeg får tilbakemelding fra våre medlemmer om at de nå må springe fortere og fortere. Fordi de er blitt færre som må utføre flere oppgaver.
Vedlikeholds operatørene har også fått flere og flere oppgaver som skal utføres av færre ansatte og på kortere tid. Vedlikeholdsoppgavene er etter hvert blitt så mange, at flere av disse jobber langt over de 200 overtids timene/år som AML regulerer og som det må søkes godkjennes av hos de tillitsvalgte.

Fra driftsmiljøet får jeg tilbakemelding om at de ikke lenger har tid til å gjøre kritiske vurderinger av det de gjør. Tidspresset er blitt så stort, at ledelsen og planlegger og krever at vedlikeholds oppgaver også skal utføres om nettene.

Sikker og pålitelig drift av anlegget som før var en hovedprioritet for en driftsoperatør. Oppleves nå som litt sekundært og «gjør det hvis du får tid og etter at du er ferdig med dine vedlikeholds oppgaver»!

Hvis ikke industrien selv nå tar ansvar og går kritisk igjennom alle sparetiltakene og utsatte- eller kansellerte – vedlikeholdsoppgaver som har vært et hovedmantra de siste årene! Så mener jeg myndighetene og Ptil må komme sterkere på banen og lage en konsekvensanalyse over hvordan alle disse sparetiltakene treffer HMS, FØR det skjer noe.
En trenger ikke vente til en større ulykke har skjedd, før en lager en ny analyse.

Jeg savner et Ptil som også stiller mer kritiske spørsmål og selv plukker ut personer de ønsker å intervjue når de reiser rundt på tilsyn.
I dag føler jeg det stort sett er bedriften som peker på hvem som skal fortelle hva og hvem som skal intervjues.

Hadde forventet at GASSCO også hadde kommet mer på banen og stilt kritiske spørsmål rundt driften av anlegg som de er ansvarlig for. Jeg mener faktisk at  GASSCO burde tatt på seg rollen som tilsynsfører på sine «egne anlegg» og bevege seg ut i de spisse endene. For å få førstehands kunnskaper fra de som kjenner hvor skoen trykker.

Gud forby. Men hvis dette ekstreme fokus på kun å spare, samt en forventing om at alle skal «forstå sammen bilde» og bli resultatmålt mot, fortsetter.
Så er jeg redd for at vi også kan være på veg inn i situasjoner hvor en ulykke bare «forventes å kunne skje»!

SINTEF rapporten avslutter slik:

På bakgrunn av denne studien har vi pekt på følgende forskningsutfordringer:
1. Fremskaffe kunnskap om hvordan HMS blir ivaretatt i beslutningsprosesser på konsernnivå.
2. Fremskaffe kunnskap om hvilke rammebetingelser operative ledere står overfor når de skal ivareta sitt HMS-ansvar, og hvilke muligheter de og andre har for å påvirke disse rammebetingelsene.
3. Finne frem til granskningsmetodikk som er egnet til å avdekke hvordan beslutninger på høyt nivå i en organisasjon påvirker rammebetingelsene for aktører på lavere nivå.

Har vi lært noe av denne studien?

Per Helgesen
Leder Safe klubben Kårstø