En kommentar fra SAFE i Equinor avd. Sokkel, ved leder Tor Egil Løvli, til Equinor sin splitt og hersk stratergi

La det være klart med en gang, denne kommentaren er ikke en kritikk til Industri Energi. IE har bare svart på henvendelser slik alle andre fagforeninger ville gjort. Kritikken er myntet på Equinor og i denne omgang UPN ledelse og redaktørkorpset i Origo, siden triggeren er februar utgaven av nettopp Origo. Saken er den ensidige profileringen av Industri Energi. I to artikler fremheves Indistri Energi som talspersoner for arbeidstakersiden. Det skal imidlertid sies at representantene fra Indistri Energi gjør dette på en god måte.

Spørsmålet vi stiller oss er hvorfor UPN ledelse gjør dette? Hvorfor velger Equinor å  profilere ensidig kun en fagforening?

Vi har sett det før der undertegnede ved tidligere anledning er blitt klippet bort samtidig som bedriften ved flere anledninger lar enkelte fagforeninger nærmest få fritt spillerom. Forklaringen jeg fikk var at jeg angivelig brukte for mange ord til å svare på de spørsmålene jeg fikk, sammen med en bortforklaring om at det måtte tas helhetlige redaksjonelle hensyn.  Og jeg som trodde redaksjonen var herre over eget produkt. Hmm…man skal jammen høre mye før ørene detter av.

Jeg ønsker å peke på et par ting som jeg mener ligger bak.
For tiden har vi et meget godt samarbeid på tvers av alle fagforeningene. Pensjonssaken, Stab og Støtte prosjektet samt andre omorganiseringsprosesser, har samlet oss på en måte som bedriften ikke liker. Gjennom lønnsoppgjøret så vi useriøse og til tider utidige forsøk fra bedriften på en splitt og hersk politikk. Bedriftens representanter drev med bevist feilinformasjon og flere ganger med direkte usannheter. For å si det rett ut fremstod bedriften som desperate i forhold til at Fagforeningene stod samlet. Under lønnsforhandlingenes harde tak ble jeg spurt, av Equinor sin forhandlingsleder, om hvordan vi hadde det. Når jeg svarte at vi aldri har hatt det bedre, fordi alle fagforeningene nå stod helt samlet, var kroppsspråket til vår forhandlingsmotpart ikke til å ta feil av.

Artiklene i februarutgaven av Origo er etter mitt syn et nytt forsøk fra bedriften, på å splitte det gode samarbeidet mellom fagforeningene gjennom å gi en fagforening forrang til profilering.  Det som var tyngen på vektskålen for meg til å sette tankene på papiret i form av denne kritikken, er at det også i Equinor er valgår i 2013. Vi skal til våren velge representanter til både Bedriftsforsamling og Styre i Equinor. Derfor blir det ekstra ille når Equinor bruker denne splitt og hersk strategien i et forsøk på å slå kiler i samarbeidet fagforeningene imellom. Om det fra Equinor sin side er bevisst eller ubevisst, spliller ingen rolle, begge deler er like ille.

Fagforeningene står fortsatt samlet og det fordi arbeidstakerne har skjønt at vi står foran felles utfordringer der alle kjenner presset fra et nytt og mye mer kynisk Equinor. Dette solide samarbeidet passer ikke inn i den nye HR strategien som Equinor sammen med mange andre selskap har lagt seg på. Vi derimot, mener at det er den nye HR strategien som ikke passer inn i det samarbeidet trepart modellen legger grunnlaget for og som vi er så stolte av. Det er dette samarbeidet mellom partene som har bidratt til at norsk oljeindustri er der vi er i dag. Ny amerikanisert HR strategi vil bidra til at de gode holdningene og et høyt sikkerhetsnivå vil bli forringet.

Vår melding til bedriften er klar:

We see you, we know your strategy, don’t fuck with the Union